Motiverende langhelg i telt på topptur i Jotunheimen

Livet på tur alene i fjellet er vilt, vakkert og variert. En helg i slutten av august dro jeg på topptur i Jotunheimen for å utfordre meg selv og få testet formen min. Under det siste året hvor jeg har brukt mye tid i leiligheten hjemme i Oslo. Jeg har brukt tiden godt til å trene meg selv inn i bedre form både fysisk og mentalt.

Trang til å utfordre på topptur i Jotunheimen

Jeg har en uforklarlig sterk tiltrekning til å være i og utfordre meg selv i naturen. Helgen i august planla jeg en tur for å teste grensene mine både fysisk og mentalt. Jeg ville blant annet dra topptur til Knutshøe også kalt «lille Besseggen» (1.517 moh.), Besshøe (2.258 moh.) og Surtningssue (2.368 moh.).

Indre drivkraft til personlig utvikling

Rett før jeg dro på tur ble jeg oppmerksom på at jeg har en kraft inni meg som driver meg til å utvikle livet mitt. Denne kraften kaller jeg drivkraft. Drivkraften er en av mange forskjellige krefter som jobber med eller imot den utviklingen drivkraften igangsetter.

Frykt, selvkritikk og rammebetingelsene vi lever innenfor som blir skapt av livets erfaringer og samfunnet forventninger, er eksempler på faktorer som kan jobbe imot drivkraften vår. Det er mye som kan holde oss tilbake ifra å oppleve personlig utvikling.

Finne balanse mellom drivkraft av gjennomføringsevne

Samtidig som jeg ble oppmerksom på kraften inni meg, ble jeg oppmerksom på ubalansen mellom det som fører til utvikling og det som holder meg tilbake. Alt negativt selvsnakk forstyrret meg i arbeidet med å utvikle livet. Frykten for å ikke klare å utvikle meg helt og fullt hadde lagt seg som et diffust slør som bremset utviklingen drivkraften ville oppnå.

I forkant av teltturen til Jotunheimen en fin sensommer helg fikk jeg motivasjon til å utfordre meg. Jeg skulle overnatte tre eller fire netter i telt, og hadde som alltid store ambisjoner til hva jeg skulle rekke i løpet av helgen. Ofte har drivkraften større planer for meg enn hva jeg er i stand til å gjennomføre. Det hadde den også for denne helgen.

Topptur i Jotunheimen til Knutshøe, Besshøe og Surtningssue

Turen skulle starte med en topptur på Knutshøe på fredagen. Deretter skulle jeg parkere bilen på parkeringsplassen på Gjendesheim, gå i to timer til Bessvatnet hvor jeg skulle overnatte i telt. Lørdagen skulle jeg på topptur til Besshøe. Søndagen hadde jeg en spenstig plan om at jeg skulle gå langs Bessvatnet mot Memurubu. Ta ruta over Raudhamaren til toppen av Surtningssue og ned i Memurudalen hvor jeg skulle overnatte i telt. Lykkelig skulle jeg vandre ned Memurudalen til Memurubu på mandagen i god tid til å nå båten til Gjendesheim.

Første nedtur før start på topptur i Jotunheimen

Drivkraften min holdt på å få seg en stor nedtur før jeg i det hele tatt hadde startet på helgens eventyr. Jeg ankom parkeringsplassen ved Knutshøe i totiden og startet på turen inn til foten av Knutshøe. Ved foten av Knutshøe sviktet motet mitt da jeg kom til det første klyvefeltet jeg måtte passere for å komme opp på ryggen.

Heldigvis for meg så hadde jeg ikke stått der lenge før det dukket opp en gjeng med hyggelige unge menn. De inviterte meg til å ha turfølge med dem over Kntushøe. Det var en vakker august fredag med sol fra skyfri himmel. Turen over eggen var et eventyr med fantastisk utsikt til Leirungdalen, Gjende og alle fjellene i Jotunheimen.

Første natt i telt ved Gjendevannet

Jeg innså da jeg var tilbake ved bilen i syvtiden på kvelden at jeg ikke ville rekke å gå hele veien opp til Bessvatnet før det ble mørkt. Fra langtidsparkeringen på Gjendesheim tok jeg istedenfor shuttlebussen ned til Gjendevannet. Fremme ved vannet tok jeg et bad og satte opp teltet. Lykkelig la jeg meg til å sove i soveposen med minnene fra en vakker dag på topptur i Jotunheimen.

Lørdag morgen var jeg ikke i modus til å skynde meg opp og få pakket sammen sakene mine. Dagen før hadde jeg dratt rett fra nattevakt på tur. På lørdagen våknet jeg opp sliten og kald.

Sen start på lørdag morgen fra Gjendesheim

Alt gikk i veldig sakte tempo denne morgenen så jeg var ikke ferdig med å pakke sammen sakene mine før klokka var over elleve. Jeg var oppe ved Bessvatnet klokken ett, satte opp teltet og spiste lunsj før jeg startet på turen langs Bessvatnet på vei mot toppen av 2.000 meteren Besshøe i totiden. I solskinn vandret jeg langs Bessvatnet og nøt tilstedeværelsen blant fjellene i Jotunheimen.

Endelig på topptur i Jotunheimen til Besshøe

Det gikk litt treigt med meg på turen langs vannet. Jeg stoppet og snakket med folk som var på vei ned, og da jeg kom til der hvor jeg startet på oppstigningen var klokken blitt halvfire. Jeg skjønte der og da at det var stor sannsynlighet for at jeg ikke vill nå toppen på Besshøe denne augustdagen, men bestemte meg for å gi det er realt forsøk å nå toppen.

Jeg fikk opp dampen og første del av oppstigningen ble unnagjort på overraskende kort tid. Håpet om å få nyte den vakre utsikten på toppen av Besshøe steg da jeg oppdaget hvor raskt jeg kom meg opp den første bratte oppstigningen. Med friskt mot fortsatte jeg videre.

En varde fører meg på villspor

Opp, opp, opp det gikk. Jeg fulgte vardene som viste meg vei opp mot toppen. Plutselig sto jeg fast og skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg videre uten å klyve i et eksponert parti. Jeg husket at forrige gang jeg hadde forsøkt å bestige Besshøe hadde jeg stoppet opp på samme sted. Den gang stoppet turen der.

Jeg snudde og gikk tilbake da oppdaget at jeg har fulgt feil varder som hadde ledet meg på et blindspor fra hovedstien. Kjedelig, spesielt siden jeg i utgangspunktet hadde dårlig tid på topptur i Jotunheimen denne dagen. Det er jo ikke et ukjent problem at folk bygger varder i fjellet som fører til forvirring og kan sette menneskeliv i fare.

Fortsatt håp om å komme til topps

Håpet var ikke helt ute for at jeg kunne nå toppen denne fine lørdags ettermiddagen i slutten av august, selv om tidpunktet for at jeg måtte ta avgjørelsen på om jeg skulle snu nærmet seg. Terrenget begynte å bli mer krevende med oppstigning i en steinrøys. Det gikk saktere og saktere oppover i den litt mer krevende delen av stien til toppen enn det gjorde litt lenger nede på stien.

Beslutningen om å snu kom da jeg møtte gruppe etter gruppe som var på vei ned fra toppen. Jeg innså at det fortsatt var et stykke igjen til toppen. Tanken på å være alene i mørket oppe i steinrøysa var litt skummel så jeg bestemte meg for å snu.

Skuffet for å ikke nå toppen av Besshøe?

Turen på vei tilbake til teltet ved enden av Bessvatnet fikk jeg god tid til ettertanke og refleksjon med vakker utsikt til omkringliggende fjell. Ja, hva følte jeg etter at jeg måtte snu på Besshøe montro? Skal jeg være misfornøyd fordi drivkraften ikke fikk innfridd ønsket om å komme til topps?

Nei, jeg måtte være realist og innse at årsaken til at jeg ikke fikk nyte utsikten på toppen var at jeg sumlet for mye på morgenen ved Gjende. Neste gang jeg skal forsøke å bestige Besshøe sent i august, må jeg komme meg gårde fra Gjende senest klokken ni. Aller helst bør jeg komme meg opp til Bessvatnet kvelden i forveien og overnatte der i telt. Da kan jeg kose meg med lang frokost og mange kopper kaffe om morgenen før jeg starter på toppturen.

Teltyoga og meditasjon tilbake i teltet

Tilbake ved teltet tar jeg meg et velfortjent bad i Bessvatnet, før jeg absorberte dagens opplevelser med yoga og meditasjon i teltet. Resten av kvelden ble jeg sittende å nyte det deilige fjellivet, og mimre fra noen av turene jeg har vært på i Nepal. Jeg sovner tidlig den kvelden.

Drivkraft og høye ambisjoner hører med på topptur i Jotunheimen

For å kunne ha noen som helst sjanse til å gjennomføre laange etappen jeg skulle gå på søndagen måtte jeg stå tidlig opp. Planen var å gå langs Bessvatnet  mot Memurubu, følge stien over Raudhamaren mot Surtningssue, en topptur på Surtningssue, gå ned i Memurudalen og sette opp teltet. Jeg våknet av meg selv litt over klokken seks, til en ny solskinnsdag på topptur i Jotunheimen. Alt lå til rette for at jeg skulle få en fin lang fottur i fjellet.

Mens jeg spiste havregrøt med melkesjokolade til frokost, pakket jeg sakene mine og gjorde meg klar til å gå litt over klokken åtte som planlagt. Jeg begynte å gå langs Bessvatnet og den første timen gikk det ganske så lett fremover. Så passerte jeg oppstigningen til Besshøe og kom inn i et område med mange steinurer. Fremdriften sank, det tok veldig lang tid å komme seg over alle steinurene med full oppakning på ca. 20 kilo. To timer brukte jeg på de siste 2 – 3 kilometerne langs vannet.

Krevende med høye ambisjoner på topptur i Jotunheimen

På andre siden av vannet så kom jeg inn på stien som går fra Memurubu over Besseggen til Gjendesheim. De fleste jeg møtte på gikk fra Memrubu og jeg gikk i motsatt retning mot Memurubu. Selv om det var sent i august så var det god sommertemperatur på godt over tjue grader.

Fremdriften var ikke den store og jeg følte meg sliten. Det føltes som om jeg hadde møtt en usynlig vegg. Sakte, sakte gikk det opp en fjellside og ned på andre siden for så å gå opp igjen. Snart var jeg ved det punktet hvor det var merket inn på kartet at jeg kunne komme inn på stien over til Raudhammeren til toppen av Surtningsue. Dessverre så innser jeg at jeg har vært altfor ambisiøs angående målet for denne dagen, og innså at det ikke vil være trygt å gå den veien jeg hadde planlagt.

Kveldstur opp langs vakre Memurudalen

Planene måtte endres og jeg hadde to valg. Enten så kunne jeg gå ned til Memurubu og ta båten tilbake til Gjendesheim, eller så kunne jeg følge stien opp mot Surtningssue langs Memurudalen og sette opp teltet på favoritt teltplassen min. Seneste tidspunktet jeg måtte være tilbake på langtidsparkeringen ved Gjendesheim var to dager senere på tirsdagen.

Turen opp langs Memurudalen mens solen gikk ned bak fjellene i Jotunheimen var fantastisk flott. Jeg kjente godt den lange distansen jeg hadde lagt bak meg i bena, og gledet meg til å komme frem til teltplassen. En ny vakker dag i fjellet ble avsluttet med yoga og meditasjon i teltet og Real turmat til kvelds.

Planen for dagsturen fra teltplassen på Bessvatnet via topp bestigning på Surtningssue til teltplassen i Memurudalen var i overkant ambisiøs. Drivkraften min var ikke helt samstemt med hva som var mulig å gjennomføre. Det er helt greit. Jeg visste på forhånd at det kunne bli for langt og krevende å gjennomføre på en dag.

Topptur i Jotunheimen til 2.000 metertoppen Surtningssue

Mandagmorgen våknet jeg og var sliten. Hvis jeg skulle klart å bestige Surtningssue og nå ettermiddagsbåten fra Memurubu, måtte jeg ha startet på toppturen klokken seks om morgenen. Jeg våknet opp i titiden.

Været var helt fantastisk da jeg la i vei mot toppen på Surtningssue med solskinn og godt over tjue varmegrader. Selv fra teltplassen min oppe i Memrudalen så brukte jeg ca. fire timer opp, fra Memrubu er turen estimert til seks timer opp Memrudalen. På turen opp mot toppen møtte jeg ikke et menneske.

Lytte til drivkraft eller frykt?

Jo lengre opp jeg kom jo mer ulendt ble terrenget. Som så mange andre steder i Jotunheimen måtte jeg gå i en steinrøys på vei mot toppen. Stien opp til toppen er veldig godt merket noe som ga trygghet.

Jeg har høydeskrekk og fikk møte den på et par steder på vei mot toppen. Første partiet jeg kom til som jeg følte var litt for krevende var jeg på nippet til å snu. Jeg sto der og kjente på at kreftene jobbet mot hverandre inni meg. Frykten ville snu mens drivkraften forsikret meg om at det ville gå bra og ville gå videre. Heldigvis så vant drivkraften.

På toppen av Surtningssue på en solskinnsdag

Toppen av Surtningssue hadde jeg helt for meg selv i vakkert solskinn. I T-skjorte satt jeg på toppen og så utover det vakre fjellandskapet i Jotunheimen. Surtningssue som ligger 2.368 meter over havet er Norges syvende høyeste topp og er kjent for å ha den beste utsikten. For en DRØMMEDAG i fjellet!

Jeg var tilbake ved teltet i sekstiden lykkelig etter en fantastisk innholdsrik, motiverende langhelg i telt på topptur i Jotunheimen. For en fantastisk drivkraft jeg har som har så høye tanker om hva jeg klarer å få til. Litt overambisiøs på hva jeg kunne klare iløpet av den tiden jeg hadde til rådighet, men jeg er kjempefornøyd. Utfallet av helgen var at jeg hadde fått større innsikt i hva jeg er stand til å gjøre på en helg i Jotunheimen, og drivkraften er bedre samstemt med hva jeg faktisk klarer å gjennomføre.

På fjelltur i Himalaya

Dagsetappene turen denne helgen var mye tøffere og hardere enn en normal dagsetappe på noen av de fotturene jeg organiserer i Nepal. I forberedelsene til en topptur i Himalaya er det mulig å trene på alt man må være forberedt på utenom det å være akklimatisert for høyden. Nordmenn har et godt rykte blant de lokale guidene i Himalaya, fordi vi stort sett er godt forberedt for de utfordringene vi møter.

Mange toppturer i Himalaya, som for eksempel Ama Dablam (6.819 moh), en 7.000 eller 8.000 meter bruker en flere dager på å bestige toppen. På Ama Dablam for eksempel brukes normalt tre dager fra Basecamp til toppen, Everest er det fire dager fra Basecamp til toppen. På en motiverende langhelg i telt på topptur i Jotunheimen fikk jeg svar på hvordan kroppen fungerer med mange og lange dagsturer hvor noen tusen høydemeter tilbakelegges. Turen er en fin tur for å kjenne på hvordan kroppen tåler påkjenningen med å gå tøffe dagsturer i oppoverbakke flere dager på rad.

En krevende langhelg i telt på topptur i Jotunheimen

ADVARSEL, turen er etter min mening ikke en nybegynner telttur i Jotunheimen. For meg var det en krevende tur som jeg ikke ville klart å gjennomføre hvis ikke jeg hadde vært på endel teltturer i fjellet. Fantastisk tur for å få testet hvordan det sto til med formen både fysisk og mentalt, og hvor stort gapet mellom hva jeg klarer å gjennomføre og drivkraftens ambisjoner.

Restitusjon er viktig for å kunne yte

Fokus på restitusjon er viktig når jeg skal yte og gå lange fjellturer flere dager på rad. Jeg innser at det er en fordel å komme seg opp og av gårde om morgenen, så kveldtiden ved teltet blir avslappende. Yoga og meditasjon praktiserer jeg en til to ganger om dagen når jeg på tur, for å få samlet tanker og få løst opp i anspente slitne muskler. Jeg elsker litt nedetid for meg selv etter en opplevelsesrik dag i fjellet.

Alternativ toppturhelg i Jotunheimen

En topptur til Besshøe enten fra Gjendesheim eller hvor du telter ved Bessvatnet er en fin helgetur i seg selv. Det samme gjelder toppturen til Surtningssue hvor du enten tar med telt og overnatter i Memurudalen, eller bor på Memurubu. Uansett lang eller vanlig helg i fjellet er det alltid deilig å dra på topptur i Jotunheimen.

I fremtiden på topptur i Jotunheimen

Denne turen skal jeg gjennomføre igjen, forhåpentligvis til neste år. Da skal jeg gjøre de små justeringene som skal til for at jeg kommer opp på alle fjelltoppene. For å få til det må jeg være på parkeringsplassen ved Knutshøe senest klokken tolv. Da har jeg mulighet til å rekke topptur til Knutshøe, komme meg opp til Bessvatnet og få satt opp teltet før det blir mørkt. Klarer jeg det har jeg et mye bedre utgangspunkt for å komme meg på toppen av Besshøe, og få mer hvile og restitusjon på ettermiddagen.

Jeg elsker å være på telttur i fjellet. Helgen i Jotunheimen hvor jeg fikk testet meg selv og kombinert med vakre øyeblikk i fjellet var bare magisk. Turen var ikke ferdig da jeg satte meg i bilen på vei hjem. Det var mye jeg skulle bearbeide og få kalibrert i forhold til yteevne og ambisjoner.

Motivasjon til å være i form for femtidige fjelleventyr

Og så har den gitt meg motivasjon til å fortsette å trene godt i hverdagen, så jeg er i form til å dra på nye eventyr i fjellet nå muligheten er der.