På topptur i Himalaya – Til topps på Ama Dablam i Nepal

En topptur i Himalaya er en tur fylt av opplevelser, utfordringer og menneske møter. 13 måneder etter første møtet mitt med Mount Everest regionen i Nepal, var jeg tilbake for å klatre Island Peak og Ama Dablam.  Ama Dablam går for å være et av verdens vakreste fjell. Jeg ble fascinert av fjellet første gang jeg så det på fottur til Everest Basecamp i 2012. Merete som jeg var på tur med og jeg pratet mye om å reise tilbake å klatre det vakre fjellet en dag. Jeg hadde ikke planlagt å klatre Ama Dablam på reisen min i Asia i 2013. Av og til får man en mulighet man ikke kan si nei til.

Å få være med Mingma Tshiring Sherpa som er en av Nepals mest erfarne høyfjellsguider og klatre Island Peak (6.189) og Ama Dablam (6.812) var en slik mulighet. Et lite kvantesprang for meg som hadde Store Skagadølstind (2.405) som høyeste topp bestigning, da jeg startet på reisen i Asia i 2013.

Ustabile værforhold medførte at flyplassen i Lukla var delvis stengt, så vi fløy til Lukla i helikopter. Vi fløy inn mellom fjellene som omringer flyplassen i Lukla på ettermiddagen. Vi spiste lunsj i Lukla før vi begynte å gå til landsbyen Phakding hvor vi overnattet den første natten. Dagen etter fortsatte vi til den kjente Sherpa landsbyen Namche Bazaar. Namche Bazaar var fra gammelt av er et handels knutepunkt hvor handelsreisende fra Tibet pleide å komme for å selge varene sine. Idag lever de hovedsakelig av turisme i denne landsbyen med 500 faste innbyggere.

I Mount Everest området bor folkegruppen Sherpa. Mange tror at Sherpa er betegnelsen for en person som bærer baggasje på turer. Det er det ikke, det er et eget folkeslag som tradisjonelt lever hovedsakelig i Mount Everest regionen og de andre regioner i Himalaya. Idag e mange av dem bosatt i hovedstaden Kathmandu.

Når vi kommer til Namche Bazar er alle i landsbyen opptatt av forholdene på Ama Dablam. Det er midt i klatre sesongen for å klatre forskjellige topper i Everest Regionen. Etterdønninger etter en syklon som herjet India har medført at det falt usedvanlig store snømengder i Himalaya denne høsten. Dette har medført at mange av de turistene som har reist til dette området for å klatre forskjellige topper må reise hjem igjen uten å nå toppen.

På Ama Dablam medførte dette snøskredfare og at de hadde utfordringer med å få hengt opp klatretau til de øverste teltleirene og toppen. Ryktene går om grupper som har gitt opp å nå toppen og er på retur. Vi skulle også klatre dette fjellet men det var først 20 dager senere. Først skal vi litt lenger opp i Khumbu dalen og bestige Island Peak som del av akklimatiseringen til å klatre Ama Dablam.

Mingma er helt avslappet til forholdene på Ama Dablam. Hans vurdering er at det vil ta en ukes tid med nattefrost så vil snøen sette seg, skredfaren reduseres og mulighetene for å sette opp tau til toppen øke. Det eneste jeg kan gjøre er å vente og se hva som skjer. Dette er noe man venner seg til når man klatrer topper. Til og med i Norge må du være forberedt på at værforhold stopper deg fra å nå toppen.

Vi beveger oss sakte, sakte oppover dalen gjennom små landsbyer omgitt av høye snødekte fjell i fantastisk solskinn. Fra Namche Bazaar og oppover er Ama Dablam synlig overalt hvor vi går. Vi bruker 5 dager fra Namche Bazar til Island Peak Basecamp hvor vi skal starte bestigningen av fjelltoppen Island Peak. Vi har fulgt dalen som fører opp til Everest Basecamp i to dager og hatt en hviledag i landsbyen Dengboche. I Dengboche svinger vi av fra stien mot Everest Basecamp og begynner å gå mot den lille landsbyen Chuckung.

Dalen vi går i opp til Island Peak er noe av det vakreste fjell landskapet jeg noen gang har beveget meg i. Vi går i en dal mellom fjellkjeden med 8.000 metrene Mount Everest og Lhotse på den ene siden og Ama Dablam på den andre siden. Rett foran oss ser vi Island Peak og en rekke andre fjellkjeder.

Naturen er så vakker og majestetisk her så det føles nesten litt uvirkelig. Vi overnatter i Chuckung før vi fortsetter inn til Island Peak Basecamp dagen etter hvor jeg tilbringer de første nettene mine i telt på turen.

På vei inn til Island Peak Basecamp treffer vi på to av brødrene til Mingma, Pema og Pasang som også er på vei inn til Island Peak med en britisk gruppe. Mingma og de 6 brødrene hans har lang erfaring og mange meritter opp i Himalaya fjellene. Mingma har selv vært på toppen av Mount Everest hele 19 ganger. Sammen med de syv brødrene sine står han oppført med to rekorder i Guiness Recordbok. Mingma og brødrene er i Guiness Rekordbok fordi alle 7 brødrene har besteget Mount Everest og de står også oppført som den søskenflokken med flest Everest bestigninger med 42 bestigninger. Rekorden er fra 2006 og de er nå oppe i over 60 bestigninger.

Mingma var også første nepaleser som besteg K2. Mingma er oppvokst på 4.000 meter i nabodalen til Mount Everest kalt Rolwalling. I denne dalen er det et aktivt klatre miljø, og det er til sammen over 70 personer som har vært på toppen av Mount Everest fra dette lille samfunnet.

Vi installerer oss i basecampen rundt lunsj og resten av dagen går med til å slappe av og snakke med de andre som er der for å bestige Island Peak.

Klokken ett på natten skal vi opp for å starte på topp bestigningen, så det blir en tidlig kveld. Jeg blir vekket midt på natten og etter en enkel frokost gjør vi oss klar for å starte. Foran oss ligger en ti timer lang kraftanstrengelse hvor vi skal opp og ned igjen ca. 1.100 høydemeter. Siste biten til toppen er vi innbundet i tau.

Jeg kjenner at vi er oppe i høyden når vi starter å gå for jeg er veldig kortpustet og må gå veldig sakte. Vi beveger oss opp noen fjellsider i mørket som virker uendelige.Vi når toppen rett etter soloppgang i skinnende solskinn, og har en fantastisk utsikt fra toppen av fjellet både mot Mount Everest og Lhotse på 8.000 meter, når vi snur oss har vi utsikt en annen 8.000 meter Makalu.

Tilbake i landsbyen Pangboche har vi en hviledag på 4.000 meter. Det har gått to uker siden vi ankom fjellene og fortsatt er det ingen som har besteget Ama Dablam denne sesongen. På tehuset vi bor på er det grupper som har ventet i nesten 3 uker på å bestige Ama Dablam. Fortsatt er det kun satt opp tau til Camp 2, Camp 3 og toppen gjenstår. Det er mye spekulasjoner om det i det hele tatt vil bli mulig å bestige fjellet denne sesongen. Jeg forholder meg rolig. Hvis vær og føreforhold forhindrer oss i nå toppen er det ikke så mye å få gjort med det. Jeg vet også at vi har nesten 10 dager med akllimatisering foran oss før vi skal forsøke oss på toppen.

Fra gjestehuset vi bor på har vi denne utsikten til Ama Dablam.

Dagen etter fortsetter vi å gå sakte opp mot Ama Dablam Base camp og vi ankommer basecampen til lunsj. Det er fortsatt solskinn fra skyfri himmel og temperaturen kommer opp i 10 til 15 grader på dagtid. Landskapet er nesten enda vakrere her ved foten av Ama Dablam enn i dalen opp til Island Peak. Det er høye fjell å se på alle kanter.

Vi tilbringer tre netter i base camp hvor vi begynner med en dagstur opp i høyden, for så å sove i basecamp.

Dag nummer to har vi besøk av en lokal Lama som utfører en puja seremoni for oss.

Det blir også litt tid til å trene litt på klatring og rappellering. Vi er kommet til 16. november og endelig får vi den beskjeden vi har ventet på. Det er lagt faste tau til toppen av fjellet og første gruppe har hatt sin topp bestigning. Det er fortsatt 6 dager igjen til vi skal forsøke oss, så vi krysser fingrene for at været fortsetter å være bra.

Vi blir vekket tidlig dagen etter og gjør oss klar for å begynne på akklimatiseringsturen opp til Camp 1 som er 1.100 høydemeter og 6 kilometer unna. Denne etappen er ikke noe vanskelig å gjennomføre sånn rent klatremessig, men den er krevende siden den er så lang og vi bestiger så mange høydemeter. Landskapet oppe i fjellene er bare helt utrolig, og jo lenger opp vi kommer, jo mer åpner landskapet seg. Vi ankommer Camp 1 på ettermiddagen.

Denne campen ligger oppe på en fjellhylle og det er relativt bratt og luftig hvorhen du ser.

Ama Dablam ligger og bader seg i ettermiddagssolen bak oss og er et bevis på at vi har noen harde økter foran oss før vi er på toppen.

Dag nummer to av akklimatisering turen skal vi gå opp til Camp 2, snu og gå tilbake til basecamp.

Vi starter ut av campen med å feste oss inn på faste tau, og på hele etappen er vi inbundet i tau. Denne dagen er jeg virkelig glad for at jeg er på tur med Mingma, for her trenger jeg både moralsk støtte og hjelp med klatringen. Vi beveger oss i et landskap hvor vi går på snødekte rygger hvor det er noen hundre meter ned på hver side.

Vi ankommer Camp 2 som ligger på en knøttliten fjellhylle på 6.000 meter hvor det kun er plass til 8 telt. Rundt lunsjtider snur vi og beveger oss ned samme veien vi kom opp.

I Base camp har vi to hviledager og det kommer godt med, før vi starter på selve topp bestigningen opp til Camp 1 hvor vi overnatter, så til Camp 2 hvor vi overnatter, og vi skulle også ha overnattet i en 3. Camp litt lenger oppe i fjellet. På grunn av de spesielle snøforholdene i fjellet denne sesongen var ikke Camp 3 satt opp, så vi må gjøre topp forsøket vårt fra Camp 2.

Vi blir vekket ved ett tiden på natten gjør oss klar, spiser frokost og starter å gå mot toppen ved to tiden. Vi har på stegjern og går på faste tau hele veien opp til toppen. Vi starter opp den bratte snø bakken kalt Great Tower og det er fullstendig mørkt rundt oss på alle kanter, det blåser og det er kaldt i fjellet. Slik fortsetter oppover i flere timer inntil vi begynner å se antydning til soloppgang. Det blåser kraftig og jeg er glad for at jeg har investert i dun dress. Jeg begynner å kjenne at pusten blir kortere og kortere så det blir å gå noen få steg for så å få pusten igjen. Slik fortsetter jeg til jeg er på toppen. På toppen av Ama Dablam har vi en fantastisk utsikt. Vi ser 8.000 metrene Mount Everest, Lhotse, Cho oyu, Makalu, Manasulu og Kanchenjunga. Solen skinner og det er fantastisk å stå her på 6.812 moh og nyte utsikten. Det er en utrolig følelse og endelig å ha klart å nå toppen på dette fjellet som betegnes som et av verdens vakreste fjell.

Livet er herlig når man tør å leve det!